Vi har tatt en prat med Jan Tore Larsen (bildet, th.), som etter en lang kar­rie­re i klokke­bran­sjen i dag jobber som ser­vice­sjef hos Frit­hjof E. Ras­mus­sen – impor­tø­rer av blant annet det sveit­sis­ke klokke­mer­ket Swiss Military Hanowa.

Alle klok­kene fra Swiss Military Hanowa fås kjøpt på klokker.no og bjorklund.no, samt i de fysis­ke butik­ke­ne til Bjørk­lund, Sol­berg Ur Optikk og Gull­smed Laura.

5 års garanti på alle typer klokker

For hva dekker egent­lig en klokke­ga­ran­ti? Hvor­dan tar du best vare på ditt herre­ur, og hva må du abso­lutt ikke utset­te et arm­bånds­ur for? Den norske kjøps­lo­ven er hel­dig­vis en av ver­dens beste, og gjør at vi som for­bru­ke­re er godt sikret mot svik­ten­de kva­li­tet og skader på klok­kene vi selv ikke har for­år­sa­ket.

– For­bru­ke­re i Norge har fem års rekla­ma­sjons­rett – uan­sett – i følge kjøps­lo­ven. Dette gjel­der selv­føl­ge­lig ikke selv­på­før­te skader. Knust glass, deler som er revet eller bruk­ket av for eksem­pel. Men det meste annet blir dekket og kommer innen­for garan­ti­en på 5 år, sier Ser­vice­sjef Larsen.

– Det er nor­malt andre regler som gjel­der fra impor­tø­ren av klok­ker til de som for­hand­ler klok­kene til kunden. Der sier rege­len at det er en to-års garan­ti, men for Swiss Military Hanowa har også butik­ke­ne tre års ekstra sik­ker­het på et inn­kjøp som de nor­malt vil måtte stå ansvar­lig for selv, for­tel­ler Larsen.

Dette dekkes ikke av garantien

Gode garanti­ord­nin­ger til tross, det er natur­lig­vis ikke alt du kan kreve dekket. Som den stolte eier av et sveit­sisk arm­bånds­ur har også du litt ansvar for at klok­ken skal få et godt og langt liv.

Dette dekkes ikke av garan­ti:

  • Knust glass
  • Skade på krone
  • Utslit­te skinn­rei­mer
  • Ting som er knekt av utven­dig på klok­ken
  • Fukt­ska­der på klok­ker som ikke er vann­tet­te.
  • Fukt­ska­der hvor funk­sjons­kna­pper er brukt under vann
  • Skader som er for­år­sa­ket av feil ved­li­ke­hold, like­gyl­dig­het eller andre skader som ikke har sin årsak i mate­ri­ell- eller pro­duk­sjons­feil.
  • Skader for­år­sa­ket av inn­grep av ikke-kva­li­fi­sert repa­ra­tør.

 

Alt annet som du ikke kan være skyld i selv, blir dekket av garan­ti­en. Som for eksem­pel at noe løsner på tall­ski­ven, et urverk som stop­per eller at den ikke er vann­tett ved leve­ring, fort­set­ter Larsen.

FAKTA


Den norske kjøps­lo­ven gir deg som for­bru­ker 5 års garan­ti mot svik­ten­de kva­li­tet og ikke selv­på­før­te skader på klok­kene vi kjøper.

Vann­tet­te klok­ker opptil 200 meter kan brukes til dyk­king.

Vann­tet­te klok­ker opptil 100 meter kan brukes ved dusjing og svøm­ming, men bør skyl­les i fersk­vann etter bruk i salt­vann.

Trykk­test av klok­ker bør gjøres en gang om året.

Bat­te­ri og pak­ning bør byttes sam­ti­dig.

En klokke bør inn til ser­vice ca hvert 5. år.

Unngå bruk av meka­nis­ke klok­ker under golf, squash og ter­reng­syk­ling. Harde gjen­ta­gen­de slag er lite heldig for denne type klok­ker.

Vanntette klokker opptil 100 eller 200 meter

Det snak­kes om vann­tet­te klok­ker. Hva betyr det? Og hva er for­skjel­len på vann­tett opptil 100 og vann­tett opptil 200 meter?

– Vann­tet­te klok­ker opptil 200 meter er det man kaller for et dyk­ker­ur. Da kan du bruke det til dyk­king uten at det er risiko for at det kommer fukt inn i klok­ken. Klok­kene som er vann­tet­te opptil 100 meter kalles for sports­klok­ker. En sports­klok­ke kan du bruke når du bader – både i salt- og fersk­vann, du kan dusje med den og stort sett ha den på deg hele tiden. Med få unntak, for­kla­rer Larsen.

Trykktesting av klokker

Trykk­tes­ting er en essen­si­ell faktor når man skal for­sik­re seg om at en klokke fak­tisk er tett og at den tåler det tryk­ket som loves. Pro­ses­sen er ifølge Larsen en ganske enkel ope­ra­sjon, som burde utfø­res med jevne mel­lom­rom for et langt og lyk­ke­lig klokke­liv. Da legges klok­ken i et kammer, og enten blåses luft inn for å få et over­trykk, eller så trek­kes luft ut for å få et under­trykk – dette for å sjekke om høyden på urkas­sen for­and­rer seg. Om den trek­ker seg sammen, eller blåser seg opp er den rett og slett ikke tett.

Ung klokkereparatør

Klokke­re­pa­ra­tør er et gam­melt og ærver­dig yrke, men ikke alle repa­ra­tø­rer er av den eldre garde – ei heller hos oss.
FOTO: Swiss Military Hanowa

– Denne trykk­tes­ten bør gjen­nom­fø­res en gang i året. Et verk­sted vil i gjen­nom­snitt ta rundt 150 til 200 kroner for å gjen­nom­føre en slik trykk­test, men det er en veldig rime­lig for­sik­ring i stedet for å øde­leg­ge klok­ken ved å bruke en utett klokke under vann, for­kla­rer han.

Derfor bør du skifte pakninger på klokken

Pak­nin­ge­ne er det som gjør klok­ken tett. Det som kan skje med pak­nin­ger er at de tørker ut. Så lenge ikke klok­ken åpnes for å for eksem­pel bytte bat­te­ri, er det ikke noe pro­blem. Det er først når du åpner klok­ken at utford­rin­ge­ne kan dukke opp – da strek­kes pak­nin­gen og den kan enten ryke, eller ikke gå til­ba­ke til sin opp­rin­ne­li­ge form.

Når du bader i salt­vann må du huske på å skylle klok­ken i fersk­vann etter­på

– En huske­re­gel å ta med seg, spe­si­elt dersom klok­ken er noen år gammel, er at bat­te­ri og pak­ning bør byttes sam­ti­dig. Våre for­hand­le­re vil natur­lig nok spørre om kunden vil bytte begge deler, men det er dess­ver­re noen kunder som vil spare penger. Det kan fort bli en dyre­kjøpt affære. Vil du være hundre pro­sent sikker på at klok­ken er tett etter at du har byttet bat­te­ri, så bytter du pak­ning og tar en trykk­test i samme slen­gen opp­ford­rer Larsen.

Slik tar du best vare på din klokke

I utgangs­punk­tet så tåler en klokke veldig mye, men det er alli­ke­vel et par ting du bør huske på.

– Når du bader i salt­vann må du huske på å skylle klok­ken i fersk­vann etter­på. Saltet kan løse opp pak­nin­ge­ne i klok­ken. Og igjen – når du bytter bat­te­ri skal du alltid huske på å få en trykk­test. Hvert femte til sjette år bør du ta ser­vice på klok­ken, da den gjerne begyn­ner å senke seg litt. Det er akku­rat som på biler hvor du tar jevn­li­ge ser­vi­cer og olje­skift. Ved­li­ke­hold, ved­li­ke­hold, ved­li­ke­hold.

Dette bør du unngå når du bruker klokken

Harde slag er klok­kens verste fiende. Dette gjel­der spe­si­elt dersom du har en meka­nisk-drevet klokke. Golf, squash og ter­reng­syk­ling er situa­sjo­ner hvor favo­ritt­klok­ken bør av. Det blir som å kjøre bakke­løp med en Mer­ce­des. Da får du nemlig veldig harde og raske gjen­ta­gen­de støt, noe som er veldig uguns­tig for en klokke.

– Dette er ikke så veldig farlig for kvarts­ur, hvor det er mindre beve­ge­li­ge deler. Der er det fak­tisk bare tre eller fire hjul. Men på meka­nis­ke klok­ker er dette drepen. Da kan de rett og slett stoppe, adva­rer Larsen.

Swiss Military Hanowa tar hver eneste klokke og urverk gjen­nom stren­ge kva­li­tets- og mot­stand­stes­ter for vann og trykk.
FOTO: Swiss Military Hanowa

Slik ser du forskjellen på mekaniske klokker og kvartsur

Det snak­kes om meka­nis­ke klok­ker og kvarts-drevne klok­ker. For­skjel­len er ganske enkel ifølge Larsen:

– På meka­nis­ke klok­ker må du enten trekke klok­ken opp for hånd, eller at et lodd trek­ker opp klok­ken i det du beve­ger deg.

– Kvarts­ur går der­imot på bat­te­ri som igjen driver en liten elekt­ro­mo­tor.

Ikke alle klokker fortjener betegnelsen «Swiss Made» 

De siste årene har det blitt mye stren­ge­re kri­te­ri­er for hva som kan kate­go­ri­se­res som «Swiss Made». Tid­li­ge­re kunne pro­du­sen­te­ne behol­de merke­nav­net, bestil­le alt av deler i østen, få mon­tert og testet klok­kene der, og sendt dem til direk­te til kun­de­ne. Det er ikke lov til lenger, ifølge ser­vice­sje­fen.

– Nå skal alle slutt­kon­trol­ler på pro­duk­te­ne være i Sveits, dersom de skal få lov til å beteg­ne klok­kene som «Swiss Made». Alle tes­tin­ger og sik­ker­hets­kon­trol­ler må foregå innen­for lande­gren­se­ne, og aldri på fab­rik­ker i Østen. Mini­mum 60 % av total­kost­na­den på pro­duk­tet må gene­re­res i Sveits. Dette gjør natur­lig nok at større deler av kon­trol­len er flyt­tet til­ba­ke fra Østen til Europa.

Det kan godt bli litt dyrere, bare det er bedre

– Det samme gjel­der dersom du skal tegne et nytt pro­dukt eller en ny modell. Dette må også gjøres i Sveits. Både teg­nin­ger og proto­type skal lages der for å opp­fyl­le kra­ve­ne.

En del kom­po­nen­ter kjøpes fort­satt fra Østen, men da er teg­nin­ge­ne laget på for­hånd, og tes­tin­gen fore­går når pro­duk­tet er vel til­ba­ke i Sveits.

– Vårt motto er: «Det kan godt bli litt dyrere, bare det er bedre», kon­klu­de­rer Jan Tore.

Pin It on Pinterest

Share This